I løpet av året som har gått har det samlet seg ulike sedimentære lag av mat, samt noen ting som ikke lenger fortjener den benevnelsen. Inniblant middagsrester som jeg på et tidspunkt må ha tenkt at kunne fungere godt som et hurtig måltid - "Det var jo så godt med lammegryte" - men som seinere ble glemt i fryseren, finnes det små skatter. Et par duebryst kjøpt på Smart Club før de gikk dukken, et stykke elgkjøtt, noe lyst som enten kan være lam eller kalv, en skalk av foie gras'en som ble spist til nyttår, fire steinsopp, en slant frossen rødvin.

På veggen henger det som er igjen av en spekeskinke som jeg kjøpte i Spania. Den svarte grisefoten forteller at den en gang har båret oppe det som kanskje er verdens beste spekeskinke, men nå er det meste av kjøttet spikket bort. I kjøleskapet er det fullt av halvåpne glass med ulike typer currypasta; det er vanskelig å avgjøre hvilket som er åpnet i forrige uke og hvilke som har stått i elleve og en halv måned, så alle går i søpla. I kjølvannet av operasjonen dukker det opp mange spørsmål: Hva betyr "jãnoga", som det står på et glass med noe rødt og geleaktig? Og etter at jeg har funnet ut at dette er latvisk for rips: Har jeg vært i Latvia? Nei! Hvordan kom den seg da inn i mitt kjøkken?

Når utrenskningen av det uidentifiserbare og uappetittlige er gjort, sitter jeg igjen med en eklektisk samling fabelaktige produkter som ikke har mye til felles annet enn at de har blitt anskaffet i løpet av foregående år. De er for små eller merkelige eller krevende eller svartklovede til å fungere hver for seg. Men de er allikevel en del av en større plan: De skal ende sine liv som kjøttpudding.  
Det finnes ikke mye mat som er så ufasjonabelt som kjøttpudding. Kjøttpudding er den arveløse slektningen til pateer og terriner, han som ikke blir invitert til familieselskaper lenger. Det er ikke det at han har gjort noe galt. Men mens resten av familien har foretatt klassereisen fra bondebord til stilige restauranter og delikatessedisker, henger kjøttpuddingen igjen ute i forstedene, blant rutete gardiner og respatexbord.

Men for mine formål er kjøttpuddingen helt perfekt. For der syttitallets og supermarkedets kjøttpudding var en kjedelig opplevelse der den magiske ingrediensen var salt, har den potensial til å være noe helt annet, særlig når fjorårets forråd skal tømmes. Et duebryst eller et stykke elgkjøtt kan gi den viltsmak, litt fettavskjær fra en spekeskinke kan bidra med den fine duften man ellers bare finner i velutdannede terriner, og litt latvisk ripsgele bidrar med litt sødme og syrlighet. "Garšîgs, jãnogas!" (Jeg tror dette siste betyr "Deilig, rips!", men jeg ser ikke bort fra at jeg kan ha blitt lurt.)

Samtidig krever ikke kjøttpudding like mye som pateer og terriner. Tilberedelsen går ut på å male opp, blande sammen og bake i ovnen. Og det som kommer ut av det er restene av et år med gode, uoppfylte intensjoner. Endelig har de funnet sin hensikt, de har gått opp i en enhet som er større en enkeltkomponentene, selv om den ene komponenten er Pata Negra-fett, og en annen er duebryst. På engelsk er det et uttrykk som stadig blir brukt, og nesten alltid feil. Man sier "The proof is in the pudding." Men det skal egentlig være "The proof of the pudding is in the eating."

Luksuspudding
Så lenge du har grunnlaget kan du lage alle mulige slags kjøttpuddinger. Jeg bruker en blanding av svin og okse eller kalv og jeg får puddingen til å henge sammen ved å ha i både mel og egg. Denne oppskriften tar utgangspunkt i hva jeg fikk ut av min våropprensing, du kan bruke hva som helst, men det kan være lurt å ha omtrent samme forhold mellom kjøtt og fett. Jeg malte opp avskjær av en gammel skinke, du kan like gjerne bruke spekk.

Du trenger:
700 gram kjøttdeig av svin eller kalv, eller en blanding
200 gram viltkjøtt
100 gram malt svinefett, avskjær av skinke, eller spekk, eller malt ribbefett
2-3 ss rispsgele eller portvinsgele eller noe annet søtt
4 dl melk
1 dl brødsmuler
3-4 ss potetmel
Eventuelt 2-3 dl rødvin og 1 løk, hakket
Grovmalt pepper
Salt
3-4 ss hakket hasselnøtt eller pistasienøtter
Eventuelt noen skiver aprikos eller eple til pynt

Slik gjør du det:
1) Kjør sammen kjøtt og fett sammen med ripsgele, melk, brødsmuler, potetmel og krydder.

2) Kok rødvin og løk, eventuelt også med et laurbærblad og kanskje en slump portvin. Kok inntil det begynner å bli litt tørt.

3) Bland inn i kjøttblandingen.

4) Form til en ball og stek en prøveball i panna. Smak til med salt, krydder og ripsgele etter smak.

5) Hell blandingen i en godt smurt brødform.

6) Topp med malte nøtter og eventuelt også noen skiver med aprikos eller eple. (Hvis du bruker eple, pensle med litt honning også, så det ikke blir brunt.)

7) Sett kjøttpuddingen inn i en kald ovn og skru varmen på 150 grader.

8) Stikk et steketermometer inn i midten av kjøttpuddingen.

9) Stek til kjernetemperaturen er 70 grader. Det tar omtrent en time (noen ganger en time og et kvarter) i min ovn.

10) Skru av ovnen og la stå og kjølne i åpen ovn.

Polpettone
Polpettone er en italiensk kjøttpudding som ofte er stuffet med hardkokte egg. Første gang jeg opplevde det synes jeg dette var riktig merkelig, men nå synes jeg dette er en del av gleden ved hele retten. Selve deigen består av en blanding av oksekjøtt og kalv, men du kan også bruke svinekjøtt. Jeg har også sett noen bruke italienske pølser som de har fjernet fra skinnet sitt, hvis det er lettere å få tak i. Hvis du har en kjøttkvern kan det være fint å kverne kjøttet sammen et par ganger, men dette er ikke nødvendig.
Du kan lage ulike varianter, med bruk av ulike urter, men jeg synes alltid den skal være temmelig lys og dessuten ha en klar smak av parmesan. Det er vanlig å rulle polpettonen så den blir som en rullekake. Dette gjør at den ser kul ut - med lag med skinke og ost - men det blir helt utrolig mye søl, så jeg velger det bort.

Du trenger:
800 gram kjøttdeig av kalv eller svin, eller en blanding
3 egg
1/2 brød, revet i små biter og lagt i bløt i 3 dl melk
100-150 gram revet parmesan
2-3 ss finhakket persille
4 hardkokte egg
200 gram emmentaler gulost i store, tynne skiver
200 gram skinke, i tynne skiver

Slik gjør du det:
1) Forvarm ovnen til 175 grader.

2) Bland kjøtt, egg, brød, parmesan og persille.

3) Mal flere ganger i en kjøttkvern. Eller kjør i noen sekunder i en kjøkkenmaskin.

4) Smør en brødform med smør eller olje.

5) Kle formen med ost og skinke slik at osten og sminka henger over kanten på formen.

6) Hell formen halvfull med kjøttblandingen.

7) Legg eggene på rad oppi kjøttblandingen.

8) Ha over mer kjøttblanding, dekk til med ost og skinke.

9) Stek nederst i ovnen i 45 minutter.

10) Hvis den fortsatt er temmelig blek oppå, skru på grillelementet og skru opp tempen til 200 grader de siste 10 minuttene.

Velbekomme!