Iskald beregning

Iskald beregning

Jeg vet ikke hvor man finner verdens beste is. Men jeg vet hvordan man lager den.  

  • Av Andreas Viestad
  • Foto av Mette Randem

Først tenkte jeg at det ikke kunne være sant. Det må være en luftspeiling, et fatamorgana. Midt i det trafikale kaoset som er Palermo i rushtiden - ikke en ørken, men en ødeland av bulkede biler og eksos i stadig og ofte uforutsigbar bevegelse - så jeg et syn vakrere enn noe annet. En liten plass med en teltaktig bygning.

- Der er det! Verdens beste iskrem. Jeg må bare stoppe!

Første gang jeg var i Palermo ble jeg ledet til nettopp dette stedet. Og her, til tonene av tutende biler og summingen fra tusener av mopeders dødsdans gjennom gatene, spiste jeg den beste isen jeg noen sinne har smakt.

Jeg har vært i Palermo en rekke ganger etter dette, men jeg har aldri vært i stand til å finne tilbake til stedet med den vidunderlige isen. Inntil nå.

Jeg bremser opp og kjører inn til fortauskanten, akkompagnert av hvinende bremser og hissige tilrop fra mine medtrafikanter. Jeg må nok innrømme at min manøver nok ikke er helt lovlig, heller ikke i tråd med god folkeskikk. Men hva så? I timer og dager er det de som har tatt rotta på meg, tvunget meg til å ta ydmykende ekstrarunder i rundkjøringen og til å rygge ned smale gater, selv når det visselig er de som kjører feil vei ned en enveiskjørt gate. Dette har de vært i stand til, ikke fordi de kjører så rått, men fordi de beveger seg med slik selvsikkerhet, som om de er styrt av en høyere hensikt som frigjør dem fra lover og regler.

Og nå er det min tur. Iskremteltet står som et Soria Moria slott, noe jeg kan feste blikket på som gjør alt annet uviktig.

- Ta det kuli!

Jeg setter på nødlysene, holder ut hånda og krysser målbevisst gjennom trafikken.

Det er alltid litt skummelt å gjenoppsøke en unik, skjellsettende opplevelse. De siste årene har den grove, nøttebaserte iskremen, sammen med den kremete klassisk franske isen til Berthillon i Paris vært min målestokk, den all annen iskrem sammenliknes med. Og, uvergelig, kommer til kort overfor.

- Den var god, kan jeg tenke, men sjelden uten at tanken melder seg:

-..... men ikke like god som den isen i Palermo.

Heldigvis, isen er som jeg husker. Den er ikke kremet som den franske isen, men grov i konsistensen. Pistasjisen er så grov at tenna har noe å jobbe med. Den er forsiktig grønn fra nøttene, ikke skrikende pastellfarget av konditorfarge. Enda så mektig den er, har den likevel noe friskt og florlett over seg. Hasselnøttiskremen er noe av det samme, men med en intens nøttesmak - så mye at én kule er nok for to personer. Og mandeliskremen har akkurat det lille stikket av bitterhet som gir en fin kontrast til alt det søte.

Jeg nyter iskremen i dyp konsentrasjon, likegyldig til verden utenfor iskremkoppen. Så innhentes jeg av virkeligheten. En søppelbil klarer ikke komme seg forbi bilen min, med det resultat at trafikken har stoppet nesten helt opp.

Jeg kaster meg inn bak rattet, setter i gang motoren, og tjue sekunder etter er den ujevne flyten i trafikken gjenopprettet. Like etter slår det meg: Jeg noterte meg aldri hvor jeg var, heller ikke hva iskremstedet het for noe (annet enn gelateria ettellerannet).

Hva hvis det går åtte år til neste gang?


Pistasjis

Når jeg skal velge vanlig kjøpeis i Norge holder jeg meg alltid unna pistasj. Det er noe med blandingen av konditorfarge, smaksessens og masse, masse sukker som ofte gjør pistasjis til den minst friske iskremen.

Hvis du lager isen fra grunnen etter italiensk mønster, er det noe helt, helt annet. Det innebærer at du må bruke masse nøtter og ellers gjøre så lite du kan. Iskremen er mektig - så ikke server (eller spis) for mye av gangen. En annen av hemmelighetene ved god italiensk is er at den nesten alltid serveres temmelig varm, det vil si når den så vidt har begynt å bli litt rennende. Aller best er det å servere isen rett ut av iskremmaskinen. Avkjøl røra og hell den oppi ismaskinen like før du skal servere - det tar bare noen få minutter før den er klar.

Du trenger:
300 gram pistasjnøtter
3 dl melk
3 dl fløte, eller en blanding av fløte og melk
6-8 ss sukker

Slik gjør du:
1) Løs opp sukkeret i litt melk, eller - hvis du har tid - lag en sukkerlake og kjøl denne ned.
2) Alle ingrediensene i en blender eller kjøkkenmaskin og puls noen ganger til du har en ujevn og grov masse. Røra skal være litt tyknet av nøttene, men ikke kjør så mye at nøttene blir helt most.
3) Avkjøl denne til du er klar til å lage isen.
4) Ha den i en iskremmaskin, og server. Ingen iskremmaskin? Ha røra i en bolle, helst en metallbolle og sett i fryseren.
5) Rør rundt med en gaffel hvert kvarter inntil isen har stivnet.Hvis du har hatt isen i fryseren lenge før du skal servere, sett den i kjøleskapet i en times tid før servering. Det kan være lurt å servere i kjeks eller pappkrus. Hvis du skal servere i glass eller tallerken kan det være lurt å sette dette i fryseren.

Hasselnøttgelato

En viktig måte å få mye smak ut av nøttene er å riste dem før du bruker dem til å lage iskrem. Du får mest intens smak hvis du hakker dem først, rister du hele nøtter blir smaken litt mildere. For en mer karamellaktig smak, smelt sukkeret sammen med nøttene.

Dette er en klassisk italiensk is som er frisk, mens neste oppskrift er mer kremet.

Du trenger:
300 gram hasselnøttkjerner
5 dl melk
2-3 dl fløte (eller melk)
6-10 ss sukker

Slik gjør du:
1) Hakk hasselnøttene.
2) Rist dem i en tørr panne til de er gyllenbrune.
3) Rør rundt hele tiden, så nøttene ikke blir brent. Ikke gå fra panna.
4) Ha i sukker og melk, kok opp og la stå og kjølne.
5) Ha alle ingrediensene i en blender. Puls et par ganger for å blande alle ingrediensene, men ikke så mye at nøttene blir finmalt. Kjør i iskremmaskinen.

(Ingen iskremmaskin? Se oppskriften på pistasjis.)


Hasselnøttiskrem

Dette er en mer franskinspirert iskrem, kremet og fyldig og litt jevnere i konsistensen.

Du trenger:
4-6 ss sukker
100-200 gram hasselnøtter
2 dl melk
2 dl fløte
3-4 eggeplommer

Slik gjør du:
1) Hakk hasselnøttene. Rist dem i en non-stick gryte (med slippbelegg) til de begynner å bli gylne.
2) Strø over sukker, skru ned varmen og rør godt til sukkeret har smeltet og har begynt å bli gyllent.
3) Når nøtteblandingen er passe gyllenbrun, hell i melk og fløte.
4) Varm opp til blandingen nesten koker.
5) La stå og roe seg i noen minutter, så nøttene synker ned mot bunnen.
6) Ha eggene i en blender, skru på blenderen og hell inn melken.
7) Hold litt av nøttene tilbake i gryta med en skje eller en hullsleiv.
8) Rør nøttene inn og la denne røra stå til den er kjølig før du lager is.
9) Bruk iskremmaskin eller, hvis du ikke har iskremmaskin, bruk samme framgangsmåte som i oppskriften på pistasjis.

 

  • Annonse kode1
  • Annonse kode2
  • Annonse kode3

Siste oppskrifter:

  • Alle liker gullkorn

    Alle liker gullkorn

    Grisen liker mais, høna liker mais og vi liker mais. Finn deg en åker og fyll opp poser og kurver.

    Les mer
  • Slik graver du fisk

    Slik graver du fisk

    Det er godt å grave de største og feiteste fiskene du trekker opp enten på krok eller i garn, så husk å ta med en stor bunt med dill enten du skal til fjells eller til sjøs.

    Les mer
  • Prisvinnende pølser

    Prisvinnende pølser

    Det måtte en danske til for at gudbrandsdølene skulle få oppleve pølsemangfoldet. 

    Les mer
  • Tang er naturlig krydder

    Tang er naturlig krydder

    Verdens vakreste kyst, smekkfull av spislige råvarer. Du kan bruke mer fra fjæra enn du aner!

    Les mer
  • Sjøens skafferi

    Sjøens skafferi

    Skjell! Herlig sommermat, dampet med hvitløk og grønnsaker og vin på fransk vis - i supper eller gratinerte  – med kald herlig hvitvin til. Sommer på det beste!

    Les mer
  • Kråkeboller

    Kråkeboller

    Kråkebollen er eksotisk og erotisk, og den nekter å ligge stille på tallerkenen. Stort mer spennende kan knapt en råvare bli. 

    Les mer

Legg inn din kommentar her:

  • * Må fylles ut (e-postadressen publiseres ikke)

Mest lest

  • Cognacguiden

    Cognacguiden

    Cognac er et druebrennevin oppkalt etter byen Cognac sørvest i Frankrike....

  • Akevitt guiden

    Akevitt guiden

    Tidens utvalg av akevitter er ingen tilfeldighet. De kan være lyse og let...

  • Hyttemat

    Hyttemat

    Å lage god mat på hytta er egentlig ingen kunst forutsatt at du har to av...

  • Sjøens beste med klør!

    Sjøens beste med klør!

    Sjøkrepsen er blitt mektig populær i det siste. Nå skal "alle" ha den - e...

  • Frokost med linfrø

    Frokost med linfrø

    Ikke bare kle deg i lin, men spis lin! Det er, ved siden av fisk og tran,...

  • Vaktler

    Vaktler

    Vaktelen er det minste medlemmet i hønsefamilien. Liten, men uhyre produk...

Mest sett

Oppskrifter