Da den britiske utenriksministeren Robin Cook holdt en tale der han hevdet at nasjonalretten i Storbritannia er Chicken Tikka, var det mange som mente at det var dødsstøtet for hans lederambisjoner. Og ganske riktig, han fikk sparken samme år. Det er vel å bra å være representant for et parti som søker stemmer blant innvandrerbefolkningen. Men det er ikke bra å erte på seg de mange sinte og fremmedfientlige velgerne.

Hvordan er det i Norge? Mens Terje Riis Johansen var landbruksminister ble han spurt om hva slags mat han spiste. Da han svarte at det mest gikk i vanlig norsk mat, "som taco", var det ingen som løftet et øyebryn.
Spørsmålet er: Ville det vært annerledes om han hadde svart "kebab"? Jeg tror dessverre det. Like sikkert som at det hvert eneste år er masse oppstuss rundt 17.mai-kommiteledere med brun hud og hva slags klær "innvandrere" går i for å feire dagen, er det at 17. mai er pølseselgernes dag. Kebab er noe nordmenn helst spiser når de er fulle, ikke noe de - som taco - har gjort til sin egen mat.

Bortsett fra i Berlin, der döner kebab uten tvil er byens viktigste rett, ser resten av det ikke-så-liberale-som-vi-tror-Europa fortsatt med betydelig skepsis på kebab og andre retter som har sin opprinnelse i den muslimske delen av verden. Ingen tysk eller polsk politiker med vettet i behold ville omtalt kebab som nasjonalrett, selv om den trolig er den mest spiste enkeltretten i begge de landene. I Italia har den toscanske byen Lucca vedtatt det som blir omtalt som en "kebablov"; et forbud mot "etniske" restauranter. I Lombardia, der det fremmedfiendtlige separatistpartiet Lega Nord står sterkt har man vedtatt en liknende lov som begrenser muligheten for kebabsjapper.

"Hvor får de det fra?" kan man spørre. Hvis man så plutselig husker at en ledende Lega Nord-politiker for et par år siden foreslo separate tog for italienere og innvandrere, så er det ikke så vanskelig å gjette svaret.
Kebab er ikke Norges nasjonalrett. Men det kan bli det. Eller i det minste én av de allment anerkjente smakene av det nye Norge, slik pizza og taco har blitt det. Ikke over eller under, men på linje med gamle tradisjonsretter som pinnekjøtt og lutefisk (som vi også bare spiser når vi er fulle) og nyere retter som bruker norske råvarer på spennende og innovative måter. Når det norske kokkelandslaget serverer rå fisk og reker, så er jo det mer fremmed for de fleste nordmenn enn at grillet kjøtt pakkes inn i et brød.

Men det er mer enn bare norsk fremmedfrykt som forhindrer kebaben fra å bli stuerein, eller syttendemairein. Det er verd å høre på Robin Cooks begrunnelse for sitt chicken tikka-utspill. Han trakk fram at chicken tikka var en rett med indisk eller pakistansk opphav. Men for å bli den mest populære retten i Storbritannia hadde den blitt endret og tilpasset, slik at den hadde to foreldre, ikke bare én.

Kebab, slik de fleste av oss kjenner den, er fastfood, ikke stort mer. På meg virker det som om de fleste kebabsteder i Norge kjøper en blokk med farsekjøtt og trær den på et spyd, og at det er så langt deres ambisjoner rekker. Et par steder i Torggata i Oslo har hatt kebab lagd med skikkelig kjøtt, reint lammekjøtt, men det er som regel altfor langt mellom oppturene til at kebaben klarer å hevde seg - bli noe annet enn sånn mat man spiser med litt dårlig samvittighet, dagen før en durabelig bakfyll. Selve ordet kebab har etter hvert blitt så belastet at flere av de bedre pakistanske og indiske restaurantene har byttet navnet på sine grillspydretter. Det er synd.

Det kebaben trenger er litt kjærlighet og anerkjennelse. Den må kort sagt føle seg litt mer velkommen. Ikke bare til fylleslaget, men også til feiringer. For oss nordmenn, som ellers markerer årets største begivenheter med å spise fisk som er dynket i malingfjerner eller svinetarmer med farse burde ikke det være så vanskelig.


Kebab
Kebabens hjemland er mange: Du kan si den kommer fra Midtøsten, Nord-Afrika, Tyrkia, Armenia, Hellas og det indiske subkontinentet, og selv om du da har dekket en god del av verdens befolkning har du ikke dekket alle som krever en spesiell rett til kebaben. Til sammen er "kebab" navnet på hundrevis av ulike retter, hvis eneste ting de har til felles er at det er kjøtt eller fisk som er grillet eller stekt på et spyd.
I hurtigmatverden er kebab nesten alltid en variant av döner kebab, men mens denne i Berlin er temmelig krydret, er den norske ofte svært smakløs. Hvis man skal lage sin egen kebab er det mye enklere å bruke rent kjøtt. For ikke å nevne at det er mye bedre.

Dette er en variant som skal minne om den tradisjonelle gatekjøkkenkebaben, derfor serverer jeg den i pitabrød. Hvis du skal servere med litt grønnsaker bør du ikke grille kjøttet og grønnsakene sammen, det gjør bare kjøttet bløtt og oftest overstekt. Skal du ha salat, gå for isbergsalat, ikke kinakål.
Du kan bruke ulike krydderblandinger på kjøttet. Jeg gjør det enkelt ved å bruke garam marsala (som jeg alltid har hjemme), samt noen andre krydre. Smak deg fram.
Du kan også bruke yoghurtsausen fra neste oppskrift her. Chilisaus er også godt.

Du trenger:
1 løk
1 paprika
500 gram lammekjøtt, gjerne lammelår, skåret i 2-3 cm biter
1 ts chilipulver
2 ts paprikapulver
2 ts garam marsala
1 ts ingefær
1 ts salt
1 ts ketsjup
1 ss olje
2 pitabrød
1 tomat, i skiver
Isbergsalat
Eventuelt yoghurt naturell med litt persille og hvitløk oppi

Slik gjør du:
1) Skru på ovnen på 225 grader, bruk grillfunksjonen.

2) Skjær løk og paprika i biter og ha dem i ovnen. Du kan godt ha dem i før ovnen har blitt varm.

3) Bland alle krydderene i en bolle. Ha i kjøttbitene og bland godt. Ha i ketsjup og olje til sist. Træ på et spyd.

4) Følg med på grønnsakene. De skal bli litt brent, men ikke forkulla.

5) Sett en rist langt oppe i ovnen. Stek kjøttet rett under grillen i 10 minutter. Flytt det lenger ned dersom det blir veldig brent.

6) Stek videre i 20 minutters tid. Snu ofte, men pass på at det ikke blir brent.

7) Ta ut kjøttet og ha pitabrødene i ovnen i 1-2 minutter.

8) Del pitabrødene i to, fyll med kjøtt, tomatskiver, salat og eventuelt yoghurtsaus.


Kyllingkebab med yoghurtsaus
Dette er en litt lettere kebabrett med kylling. Jeg bruker lårene, for de smaker mest, men jeg innrømmer at det er litt tungvint å skjære dem løs fra beina. Og det må man nesten.
Du kan servere denne kebaben med pitabrød på vanlig full-på-vei-hjem-vis, men jeg synes det er vel så bra bare som de er, eventuelt med salat og ris.
(Salat med tomat, løk og litt spisskummen, salt, sitron og olje er en av mine Midtøsten-favoritter).

Du trenger:
3 store kyllinglår
2 ts spisskummen
1 ts nykvernet pepper
2-3 fedd hvitløk, finhakket
1 ts salt
1 ss finhakket mynte
Saften av 1 sitron
Olje til steking
1 dl tjukk yoghurt (gresk, tyrkisk, bulgarsk, eller den som kalles matyoghurt)
1 ts sitronsaft
1 fedd hvitløk, knust

Slik gjør du:
Forvarm ovnen til 225 grader, bruk grillfunksjonen.

1) Skjær kyllinglårene løs fra beina. Det er ikke vanskelig, det trenger heller ikke være spesielt pent gjort. Men du trenger en skarp kniv.

2) Skjær kjøttet i biter på omtrent 3 cm.

3) Bland krydder, hvitløk, halvparten av mynten og 2/3 av sitronsaften i en bolle.

4) Bland med kyllingbitene. Bland godt og la stå litt, bland igjen.

5) Lag yoghurtsausen. Bland yoghurt, sitronskall, hvitløk, resten av sitronsaften og mynten. Smak til med salt og pepper, eventuelt også noen krydder, som korianderfrø.

6) Tre kyllingbitene på grillspyd. Pensle med olje.

7) Grill høyt i ovnen i omtrent 15 til 20 minutter. Snu ofte. Flytt lenger ned i ovnen dersom kyllingen begynner å bli brent.