Bestemor Ada lagde den beste klenningen i Lierne, syntes John Helge Inderdal. Dessverre ble hun syk og tok med seg oppskriften i graven akkurat da han ville gjøre lefsene til levebrød. Dermed måtte barnebarnet alliere seg med de andre habile lefsebakerne i bygda for å finne en oppskrift som lå nærmest mulig opptil bestemors. Veien videre har langt fra vært en dans på roser, men 19 år etter starten, er Lierne Bakeri landets største i sitt slag.

Rike tradisjoner
Klenning, påsmurt lefse, gjerne med smør og sukker, er bare en del av den rike lefsetradisjonen i Lierne. I tidligere tider ble lefsa ofte brukt som brødmat med pålegg. Nærheten til Sverige gjorde falukorv til en av favorittene, men ost var mest vanlig. Bestemor Ada likte å fortelle historien om da hun kom på besøk til en nabokone. Kona klagde sin nød: "Å, du skulle da ha fått kaffe, men jeg har ikke ost!" Å servere kaffe uten kaffebrød gikk ikke an, og uten ost, ingen lefse.

Lefsene ble eksportert utenbygds også før i tiden. Straks de var ferdige, ble de frosset ned. Da holdt smaken seg best. Deretter gikk turen over fjellet til de mer kystnære Namdals-kommunene og til Innherred. Noe ble gitt bort til slekt og venner, noe ble solgt.

Kompromissløs kvalitet
Den dag i dag er øyeblikkelig innfrysing, sjokkfrysing, en uovertruffen metode for å sikre smak og holdbarhet. Linjene på lefsebakeriet leverer fire pakker i sekundet, men når de havner i plast er lefsene for lengst dypfrosne. Lierne er alene om denne metoden her i landet.

Sjokkfrysingen er langt fra det eneste som stiller store krav til teknologisk fingerferdighet. Der har gründer Inderdal sin force, og den har han fra faren Agnar. Han var både sta og en aldri så liten Petter Smart. Trangen til alltid å ville gjøre ting litt smartere enn de andre satt dypt. Resultatet var ikke like vellykket hver gang, men holdningen gikk i arv. Derfor er mye av maskineriet i bakeriet egenutviklet.

Svenskene jubler
Så var det svenskene. De er uunnværlige. Saken er ganske enkelt at folketallet i Lierne er relativt beskjedent. Etter hvert som hjemmebakeriet har utviklet seg til bygdas hjørnesteinsbedrift, har jakten på arbeidskraft blitt en viktig suksessfaktor. Da hjelper det å ligge like inntil svenskegrensa. Svenskene jubler. De tjener 40 prosent mer enn hjemme. Og du, du kan ta med deg en pakke Li-Klenning eller tre hjem fra butikken og vite litt mer om historien bak.