Den er seiglivet, historien om de engelske fotballspillerne som forlot spisesalen i protest da de fikk servert sodd. Kjøttkraft var ikke mat for menn, mente de. Mange andre tilreisende har nok også ventet på hovedretten etter at soddtallerkenen ble tatt ut. Ikke så med norske konger gjennom hundrer av år. De har visst hva som er festmat i Trøndelag. Det vet også den japanske keiseren, og alle andre som har vært gjest i trønderske bryllup, barnedåper og konfirmasjoner. Sodd skal det være.

Vikingmat
Om ikke engelske fotballspillere mente sodd var mat for menn, så mente vikingene det. De spiste sodd med stor appetitt. Ordet sodd har trolig sin opprinnelse i det norrøne soð, av sjóða 'koke', eller av sodna, å bli varm.

Den spesielle smaken på Inderøysodd har røtter tilbake til starten på Inderøy Slakteri for 70 år siden, da Jonas og Erna Pedersen begynte å koke sodd under låvebrua hjemme på gården. Der har dagens oppskrift sin opprinnelse, og den skal ikke endres. Inderøysodd er okse- og fårekjøtt kokt på benet. Deretter blir kjøttet skåret i terninger. Kraften tilsettes en hemmelig krydderblanding. Kjøttbollene er også laget av okse- og fårekjøtt, og spedd med helmelk og fløte.

Poteter og gulrøtter hører til, må vite. De skal kokes for seg, og danderes gjerne i tallerkenen før soddet helles over. Og husk for all del: Soddet skal ikke koke, bare varmes opp.

Skjenning og akevitt
Til Inderøysodd hører skjenning, det fine flatbrødet med sukker på den ene siden. Akkurat som Inderøysodd har sine røtter på Røra, så er også skjenningen du finner i butikken med stor sannsynlighet bakt på Røra. Også den et ekte Inderøy-produkt, med andre ord.

Ingefærøl har lange tradisjoner som følge til soddet, men øl og akevitt er også svært populært. Ikke minst etter at Lysholm Sodd Aquavit ble utviklet spesielt til Inderøysodd.

Bon appetit!