Gården Holen er gammel og har vært i slektas eie siden 1833. Inger Elisabeth Holen og Ove Skogstad har drevet den siden 1996. Driften er moderne, men samtidig tuftet på årelange norske tradisjoner.

- Vi vil drive et ekte og solid landbruk og produsere rene, gode produkter av melk og kjøtt. De gode råvarene har vi drømt om å kunne videreforedle, og derfor oppstod ideen om et gardsysteri, forteller entusiasten Inger Elisabeth Holen som produserer håndlagede oster basert på lokale tradisjoner så vel som nye mattrender. Alle våre produkter er laget av rykende fersk melk fra gardens egne kyr.

Lokal flora
Holen Gard er en av seks ysterier i Norge som har tillatelse fra Mattilsynet til å lage ost og osteprodukter av upasteurisert melk.

- Siden melka er av høy kvalitet og helt fersk når den kommer i ystekaret, trenger den ikke pasteuriseres. Vi får altså med oss den lokale floraen inn i produksjonen. Det gir både en særegen og velutviklet smak. Melk som pasteuriseres er sånn sett helt «død» og man må tilsette bakteriekulturer for å få den i gang igjen, sier hun.

Nytt liv for pultosten
Holen Gardsysteri produserer pultost, hvitost, kremoster og solbiter, som er en lokal feta-variant laget av kumelk og rømme.

- Kremosten har fått en fantastisk mottagelse. Den er silkemyk, frisk og lekker og egner seg godt både alene på brød eller kjeks, eller i kombinasjon med gode kjøtt- og fiskeretter, sier Holen, som understreker at det er pultosten som er hovedproduktet.

- Den tradisjonelle måten å yste pultost på har faktisk stått i fare for å dø ut, men nå som Slowfood-bevegelsen har fattet interesse for pultosten tror jeg denne norske kulturskatten vil få nytt liv, forteller hun.

Bonderomantikk og stål
- Utgangspunktet da vi overtok gården var å gjøre noe vi trives med og samtidig ta vare på tradisjonene. I 2009 håper jeg at vi yster av 50 tonn melk. Om vi får til det vil osteproduksjonen gå rundt også økonomisk, sier Holen.

Osten fra Holen Gardsysteri produseres i splitter nye lokaler på moderne stålbenker og det er ikke mye som minner om bonderomantikk i de klinisk rene lokalene.

- Lokalene er et direkte resultat av Mattilsynets strenge regler, og de må vi selvfølgelig tilpasse oss for å beholde tillatelsen til å drive gårdsysteriet. Samtidig bærer vi på en drøm om å lage ost i trebakker, rett og slett fordi treet bidrar med god smak på produktene. Flere studier har vist at tre har en selvrensende effekt, der gode bakterier tar knekken på dårlige, for å si det enkelt. I dag bruker vi granplanker til modning av den lagrede hvitosten, i tråd med tradisjonen både i Norge og utlandet, avslutter Holen.

For mer informasjon - se www.holengardsysteri.no