Dette sier forskningsdirektør Einar Risvik i Nofima Mat (tidligere Matforsk). De siste årene har han vært en av de fremste eksponentene for viktigheten av å trekke frem gamle mattradisjoner og matvarer i moderne kosthold.

- Vi vet at kål tilfredsstiller sunnhetskravene på veldig mange områder. Kål inneholder gode komponenter, for eksempel glukocinulater og antioksidanter som kan forhindre kreft, dessuten vitaminer, mineraler og fiber. Samtidig har kål lav energitetthet; mye volum som magen må bearbeide, og lite energi. Alle forsøkene Nofima Mat har gjort på kål viser at helsegevinsten er ganske betydelig, sier Risvik.

- Mat i dag kan gi for lite næring for deler av tykktarmen. Derfor må mange supplere med såkalt kostfiber. Kål har den store fordelen at svovelforbindelsene i glukocinulatene gir næring til bakterier i deler av tarmen, slik at vi kan holde oss friske. Vi får bedre bevegelse og en mye sunnere bakteriekultur i tykktarmen. Dette har betydning for blant annet tykktarmskreft, en av de raskest voksende kreftformene blant menn i Norge i dag, sier Risvik.

I Norge har hodekålen vært en sentral del av kostholdet siden 1600-tallet. Den hardføre grønnsaken lot seg dyrke med godt resultat i vårt kjølige klima. I 2007 var omsetningen på hodekål 11 536 tonn. Det tilsvarer et forbruk på ca. 2,5 kilo per person. Kål har ikke bare vært et viktig matprodukt i Norge, i Øst-Europa har kålen gjentatte ganger reddet hele folkeslag fra undergangen.

Spis mer kål! Her viser vi deg hvordan du lager:

Rødkål, surkål
og kålrabistabbe