Mat i norden > Råvarer > Kråkeboller
  • img
  • Mat i norden > Råvarer > Kråkeboller
  • Kråkeboller
    1 Star2 Stars3 Stars4 Stars5 Stars (No Ratings Yet)
    Loading ... Loading ...
    Kråkebollen er eksotisk og erotisk, og den nekter å ligge stille på tallerkenen. Stort mer spennende kan knapt en råvare bli.
    Av Hjørdis Halleland Mikalsen / Foto av Signe Christine Urdal

    Kråkeboller

    Share
    Print Friendly

    Toppen av kråkebollen er kakket av, som på et egg. Innholdet er tatt ut. Innsiden er skrubbet ren med en ny tannbørste. Det spiselige innholdet, gonaden, er lagt tilbake i kråkebollen, som er lekkert dandert på en hvit tallerken med et kjørvelblad og litt sitron. Kråkebolle naturell er klar til servering. Men maten vil ikke ligge i ro. Ved hjelp av de mange små piggene er den i ferd med å kravle av tallerkenen. Som en høne som nettopp har fått hodet kappet av.

    - Det er ganske spesielt å spise noe som fremdeles beveger på seg, sier kjøkkensjef Frode Selvaag og stikker skjeen ned i den gule gonaden, som er sjødyrets rogn. Kråkebollen beveger fremdeles på piggene mens kokken nyter innholdet. I følge eksperter tar det flere timer før det går opp for kråkebollen at den faktisk er død.

    Vi er på Finnøy, et vakkert lite øyrike i Ryfylke med rundt 2800 innbyggere. Finnøy er best kjent for en annen råvare, tomaten. Omtrent halvparten av alle tomater i Norge dyrkes her, og hver sommer arrangeres det tomatfestival på øya. I en produksjonshall på stedets eneste videregående skole, Rygjabø Fiskerifaglige senter, foregår noe så sjeldent som oppdrett av kråkeboller. Skolens rektor, Magnus Mathisen, lener seg selvsikkert mot en stor tank full av små, taggete sjødyr. Han senker den store neven ned i vannet, og tar opp en fullvoksen kråkebolle.

    - Om 10 år vil Finnøy være mer kjent for kråkebollen enn for tomaten. Det må du gjerne sitere meg på, sier han uten å blunke.

    Bakgrunnen for denne ambisiøse uttalelsen er et pilotprosjekt som startet i 2005. Målet var å bygge opp en kunnskapsbase, og samtidig avklare mulighetene for kommersiell produksjon. Etter tre år med forskning ble sentrale problemstillinger avklart. Det viste seg at kråkebollen vokser fire ganger fortere i oppdrett enn i vill tilstand. Et spesiallaget fôr ble utviklet, og kråkebollene fra Finnøy ble testet av mesterkokker fra flere land. Tilbakemeldingene var positive. Dermed ble prosjektet til en bedrift, og selskapet Sea Urchin Farm etablert.

    - Oppdrettsanlegget her på Finnøy er unikt i verdenssammenheng. Så vidt vi vet er dette det eneste landbaserte anlegget i verden. Målet er å selge 90 000 ferdige kråkeboller til restauranter verden over i løpet av de neste tre årene, sier Magnus.

    Anlegget på Finnøy har egen “fødestue” for kråkeboller. Her blir flere tusen bittesmå kråkebollebarn til, og de fostres opp på planteplankton. I vill tilstand slipper hunnkråkebollen eggene, som blander seg med hannens sperma. Dette blir til små larver som svever rundt i vannet en måneds tid mens de beiter på planteplankton. Når de blir et par millimeter store går de inn i en metamorfose, en forvandling, og slår seg til på bunnen hvor de lever resten av livet.

    I oppdrettshallen på Finnøy sprøytes et stoff inn i hunnkråkebollen for å få den til å slippe eggene. Samtidig stimuleres hannkråkebollen til å slippe spermien, og befruktningen kan skje. På denne måten kontrollerer oppdrettsanlegget hele prosessen fra kråkebollen unnfanges til den voksne, porsjonsstore kråkebollen etter to år er klar for kresne ganer.

    - Apropos kresne ganer, flirer Magnus, og forteller at han en lørdag formiddag i fjor vår ble oppringt av en russisk turist på båtferie i Hardanger. Russeren ville ha kråkeboller til middag, og Magnus fikk en time på seg til å klargjøre 100 levende kråkeboller fra anlegget. Delikatessen ble hentet med helikopter til den sultne russeren. Slike hendelser er selvsagt ikke dagligdagse for oppdretterne på Finnøy. Men det er en kjent sak at kråkebollen er en ettertraktet delikatesse i Russland.

    Kråkebollen er ferskvare, men kan leve opp mot en uke i kjøleskapet når den er riktig pakket i isopor. Et av målene til Sea Urchin Farm er å gjøre kråkebollen mer tilgjengelig og anvendelig. Derfor jobbes det nå med ulike produkter laget av gonaden. Blant disse er en kråkebollepaté, samt en gonade på boks som kan oppbevares i fryseren.

    - Dette er produkter som vi har stor tro på, sier marinbiolog og lærer ved Rygjabø Fiskerifaglige senter, Yngvar Svendsen, entusiastisk. Av sine kollegaer omtales han som et vandrende oppslagsverk om kråkeboller. Vi har flust av dem langs hele norskekysten, og noen steder er det er fullt mulig for folk å plukke selv. Kråkebollene er aldri giftige, noe som ofte er tilfelle med blåskjell.

    - Enkelte steder nord i landet kan du gå i fjæra og plukke kråkeboller til eget bruk. I Sør-Norge derimot, kan de ligge så dypt at det er nødvendig med dykkersertifikat for å få tak i delikatessen, forteller Yngvar. – Et annet problem med selvplukk av kråkeboller er at de smaker best i vintermånedene, fra november til januar. Da er det også mest gonade i kråkebollen. Det piggete sjødyret har gytetid senvinters og tidlig på våren. Etter det blir gonaden vassen, og smaker heller dårlig, forklarer han.

    Til daglig jobber Frode Selvaag som kjøkkensjef ved Spa-hotellet Velvære i nabokommunen Hjelmeland. Han har ved flere anledninger servert gjestene sine kråkeboller.

    - Som forrett kan kråkebollen serveres naturell, bare tilsatt et par dråper sitron, sier kokken.

    - Kråkebollen er en spennende råvare, som tilfører maten en helt unik sødme. Den sammenliknes ofte med russisk kaviar. Personlig foretrekker jeg utvilsomt kråkebollegonaden, fortsetter Frode og kakker toppen av enda en kråkebolle. Han er i ferd med å tilberede flere selvkomponerte retter med gonade som en viktig ingrediens.

    - Det er ikke vanskelig å tilberede kråkeboller. Server den naturell til forrett neste gang du har middagsgjester, og det vil gå gjetord om selskapet i lang tid. I alle fall så lenge maten prøver å stikke av, sier kokken mens han danderer tynne råmarinerte skiver av kveite på et fat og dynker fisken i en vinaigrette av kråkebollegonade.

    - Til dette serverer du champagne. Mye champagne, smiler Frode. – I Asia regnes kråkebollen som et afrodisiakum, og spises av dem som vil å piffe opp sexlivet. Østers var lenge regnet som havets eget elskovsmiddel, men er nå i ferd med å bli utkonkurrert av den vesle piggete skapningen. Heldigvis, får man vel si, inneholder kråkebollen store mengder enzymer, som bidrar til å nøytralisere alkohol.

    Forslag til sitater:
    I Asia regnes kråkebollen som et afrodisiakum, og brukes til å fiffe opp sexlivet.

    Kråkeboller har vi flust av langs hele norskekysten, og det er fullt mulig for folk flest å plukke selv. Men det bør skje på vinteren.

    Kråkebollene er ikke giftige, som ofte er tilfellet med blåskjell

    FAKTA
    Verden største leverandør av kråkeboller er Chile. Her blir kråkebollene hentet opp fra havets bunn, for deretter å transporteres ut i verden. Også USA, Canada og Japan er blant hovedleverandørene. Japanerne elsker kråkeboller. Rundt 90 prosent av markedet ligger her. Kråkebollen brukes mye til sushi.

    Den grønne kråkebollen, også kalt Drøbak-kråkebollen, er best egnet for kommersialisering. Det er denne kråkebollen som produseres på Finnøy. Både hann- og hunn kråkebollen lager gonaden, som er den eneste spiselige delen av det taggete sjødyret. Kråkebollen har verken hjerne eller hjerte. Den har en tarm som fordøyer maten, og et kjønnsorgan til formering.

    For hvert ledd i næringskjeden forsvinner cirka 90 % av energien. Det betyr at man kan produsere mat lavt i næringskjeden uten å overbeskatte havets ressurser. Kråkebollen lever av alger (lavest i næringskjeden) og knapphet på fisk i havet vil derfor ikke ha noen betydning for fôrtilgangen.

    OPPSKRIFTER
    Kråkebolle naturell

    Klipp eller skjær over toppen, spis gonaden med en teskje, drypp over litt sitron om du liker det. Nyt den med masse god champagne, og husk at det er dobbelt så mye afrodisiakum i en kråkebollegonade som i en østers….

    Rå kveiteskiver med Finnøy-kråkebolle vinaigrette
    Til 4 personer

    220 g renskåret Sterling kveitefilet, i tynne skiver

    Vinaigrette:
    1 ss limejuice, ferskpresset
    3 ss jomfru olivenolje
    1 finkuttet sjalottløk
    2 snacksagurker fra Jæren, i små biter
    gonade fra 4 kråkeboller fra Finnøy
    kjørvelblader til pynt

    1) Bland sammen alle ingrediensene i vinaigretten utenom kråkebollegonaden.
    2) La det stå i romtemperatur i 10 minutter før du har i gonaden.
    3) Legg rå kveiteskiver på tallerkenen og strø på litt salt.
    4) Legg rikelig av vinaigretten over fisken og pynt med friske kjørvelblader.

    Spis som forrett eller som en romantisk rett med champagne som en god start på kvelden….

    Kråkebolle Royal
    Til 4 personer

    8 kråkeboller

    1) Rens ut gonaden fra kråkebollene.
    2) Ta de peneste skallene du har igjen, vask dem grundig innvendig, bruk gjerne en (ny!) tannbørste.
    3) Sett dem på et bakebrett med havsalt.

    Eggblanding
    2 økologiske egg
    1 økologisk eggeplomme
    1 ss fløte
    Litt Cayennepepper       
    1 ts salt
    4 gonader av kråkebolle, ta de fineste gonadene til siden, de brukes til å toppe eggstanden ved servering.

    1) Bland alt sammen med en visp, hell blandingen i kråkebolleskallene og sett dem i stekeovnen på 120 ºC.
    2) Stek til innholdet blir stivt, cirka 35 minutter.
    3) Legg gonaden som du har spart på toppen av eggstanden, ha en teskje rømme på siden og pynt med litt kjørvel eller gressløk.
    4) Serveres på en liten tallerken eller i en skål. Legg kråkebollen på en seng av havsalt og server gjerne en toast ved siden av.

    Pannestekt kveite med kråkebollegonade
    Til 4 personer

    600 g Sterling kveite, i beinfrie serveringsstykker
    Salt
    Solsikkeolje
    Usaltet smør
    Noen limebåter

    1) Ha olje, smør og lime i pannen og stek kveitestykkene på den ene siden i tre minutter.
    2) Snu fiskestykkene, ta pannen av varmen og øs over stekefettet med en skje.
    3) La fisken steke et par minutter til, avhenging av størrelsen på fiskestykkene.

    Viktig: Kveita er klar når kjernetemperaturen er på 52 ºC. Steker den for lenge blir den tørr, det skjer ofte.

    Grønnsaker
    ½ brokkoli
    ½ purreløk
    1 gulrot
    Salt
    Vann
    Litt smør

    1) Kutt brokkoli i små buketter, purreløk i små ringer og gulrot i staver og skyll dem godt i kaldt vann.
    2) Kok grønnsakene i litt saltet vann, start med gulroten, den krever lengst tid.
    3) Etter 3 minutter har du i brokkoli og purreløk, kok alt i et minutt til før du rører inn 1 spiseskje smør for å få en fin farge og ekstra smak på grønnsakene.

    Saus
    5 dl tørr hvitvin
    1 sjalottløk, finkuttet
    10 hele sorte pepperkorn
    2 laurbærblad
    250 usaltet smør
    Cayennepepper
    Gonade fra 8 kråkeboller, renset

    1) Alt kokes opp og reduseres til halvparten.
    2) La det småkoke og pisk deretter inn smøret litt etter litt.
    3) Det er viktig at du pisker hele tiden og at det koker mens du gjør det.

    Viktig: Denne sausen krever at du følger nøye med. Når du har pisket inn alt smøret så smaker du til med litt salt, litt Cayennepepper og gonaden. Hold sausen varm, men den må for all del ikke koke etter at gonaden er tilsatt.

    4) Legg opp grønnsakene på tallerkenen, ha på fisk og saus og pynt gjerne med litt gressløk og en dæsj gonade.

    This entry was posted in Råvarer and tagged . Bookmark the permalink.
  • Kommentarer

  • Toppen av kråkebollen er kakket av, som på et egg. Innholdet er tatt ut. Innsiden er skrubbet ren med en ny tannbørste. Det spiselige innholdet, gonaden, er lagt tilbake i kråkebollen, som er lekkert dandert på en hvit tallerken med et kjørvelblad og litt sitron. Kråkebolle naturell er klar til servering. Men maten vil ikke ligge i ro. Ved hjelp av de mange små piggene er den i ferd med å kravle av tallerkenen. Som en høne som nettopp har fått hodet kappet av.

    - Det er ganske spesielt å spise noe som fremdeles beveger på seg, sier kjøkkensjef Frode Selvaag og stikker skjeen ned i den gule gonaden, som er sjødyrets rogn. Kråkebollen beveger fremdeles på piggene mens kokken nyter innholdet. I følge eksperter tar det flere timer før det går opp for kråkebollen at den faktisk er død.

    Vi er på Finnøy, et vakkert lite øyrike i Ryfylke med rundt 2800 innbyggere. Finnøy er best kjent for en annen råvare, tomaten. Omtrent halvparten av alle tomater i Norge dyrkes her, og hver sommer arrangeres det tomatfestival på øya. I en produksjonshall på stedets eneste videregående skole, Rygjabø Fiskerifaglige senter, foregår noe så sjeldent som oppdrett av kråkeboller. Skolens rektor, Magnus Mathisen, lener seg selvsikkert mot en stor tank full av små, taggete sjødyr. Han senker den store neven ned i vannet, og tar opp en fullvoksen kråkebolle.

    - Om 10 år vil Finnøy være mer kjent for kråkebollen enn for tomaten. Det må du gjerne sitere meg på, sier han uten å blunke.

    Bakgrunnen for denne ambisiøse uttalelsen er et pilotprosjekt som startet i 2005. Målet var å bygge opp en kunnskapsbase, og samtidig avklare mulighetene for kommersiell produksjon. Etter tre år med forskning ble sentrale problemstillinger avklart. Det viste seg at kråkebollen vokser fire ganger fortere i oppdrett enn i vill tilstand. Et spesiallaget fôr ble utviklet, og kråkebollene fra Finnøy ble testet av mesterkokker fra flere land. Tilbakemeldingene var positive. Dermed ble prosjektet til en bedrift, og selskapet Sea Urchin Farm etablert.

    - Oppdrettsanlegget her på Finnøy er unikt i verdenssammenheng. Så vidt vi vet er dette det eneste landbaserte anlegget i verden. Målet er å selge 90 000 ferdige kråkeboller til restauranter verden over i løpet av de neste tre årene, sier Magnus.

    Anlegget på Finnøy har egen “fødestue” for kråkeboller. Her blir flere tusen bittesmå kråkebollebarn til, og de fostres opp på planteplankton. I vill tilstand slipper hunnkråkebollen eggene, som blander seg med hannens sperma. Dette blir til små larver som svever rundt i vannet en måneds tid mens de beiter på planteplankton. Når de blir et par millimeter store går de inn i en metamorfose, en forvandling, og slår seg til på bunnen hvor de lever resten av livet.

    I oppdrettshallen på Finnøy sprøytes et stoff inn i hunnkråkebollen for å få den til å slippe eggene. Samtidig stimuleres hannkråkebollen til å slippe spermien, og befruktningen kan skje. På denne måten kontrollerer oppdrettsanlegget hele prosessen fra kråkebollen unnfanges til den voksne, porsjonsstore kråkebollen etter to år er klar for kresne ganer.

    - Apropos kresne ganer, flirer Magnus, og forteller at han en lørdag formiddag i fjor vår ble oppringt av en russisk turist på båtferie i Hardanger. Russeren ville ha kråkeboller til middag, og Magnus fikk en time på seg til å klargjøre 100 levende kråkeboller fra anlegget. Delikatessen ble hentet med helikopter til den sultne russeren. Slike hendelser er selvsagt ikke dagligdagse for oppdretterne på Finnøy. Men det er en kjent sak at kråkebollen er en ettertraktet delikatesse i Russland.

    Kråkebollen er ferskvare, men kan leve opp mot en uke i kjøleskapet når den er riktig pakket i isopor. Et av målene til Sea Urchin Farm er å gjøre kråkebollen mer tilgjengelig og anvendelig. Derfor jobbes det nå med ulike produkter laget av gonaden. Blant disse er en kråkebollepaté, samt en gonade på boks som kan oppbevares i fryseren.

    - Dette er produkter som vi har stor tro på, sier marinbiolog og lærer ved Rygjabø Fiskerifaglige senter, Yngvar Svendsen, entusiastisk. Av sine kollegaer omtales han som et vandrende oppslagsverk om kråkeboller. Vi har flust av dem langs hele norskekysten, og noen steder er det er fullt mulig for folk å plukke selv. Kråkebollene er aldri giftige, noe som ofte er tilfelle med blåskjell.

    - Enkelte steder nord i landet kan du gå i fjæra og plukke kråkeboller til eget bruk. I Sør-Norge derimot, kan de ligge så dypt at det er nødvendig med dykkersertifikat for å få tak i delikatessen, forteller Yngvar. – Et annet problem med selvplukk av kråkeboller er at de smaker best i vintermånedene, fra november til januar. Da er det også mest gonade i kråkebollen. Det piggete sjødyret har gytetid senvinters og tidlig på våren. Etter det blir gonaden vassen, og smaker heller dårlig, forklarer han.

    Til daglig jobber Frode Selvaag som kjøkkensjef ved Spa-hotellet Velvære i nabokommunen Hjelmeland. Han har ved flere anledninger servert gjestene sine kråkeboller.

    - Som forrett kan kråkebollen serveres naturell, bare tilsatt et par dråper sitron, sier kokken.

    - Kråkebollen er en spennende råvare, som tilfører maten en helt unik sødme. Den sammenliknes ofte med russisk kaviar. Personlig foretrekker jeg utvilsomt kråkebollegonaden, fortsetter Frode og kakker toppen av enda en kråkebolle. Han er i ferd med å tilberede flere selvkomponerte retter med gonade som en viktig ingrediens.

    - Det er ikke vanskelig å tilberede kråkeboller. Server den naturell til forrett neste gang du har middagsgjester, og det vil gå gjetord om selskapet i lang tid. I alle fall så lenge maten prøver å stikke av, sier kokken mens han danderer tynne råmarinerte skiver av kveite på et fat og dynker fisken i en vinaigrette av kråkebollegonade.

    - Til dette serverer du champagne. Mye champagne, smiler Frode. – I Asia regnes kråkebollen som et afrodisiakum, og spises av dem som vil å piffe opp sexlivet. Østers var lenge regnet som havets eget elskovsmiddel, men er nå i ferd med å bli utkonkurrert av den vesle piggete skapningen. Heldigvis, får man vel si, inneholder kråkebollen store mengder enzymer, som bidrar til å nøytralisere alkohol.

    Forslag til sitater:
    I Asia regnes kråkebollen som et afrodisiakum, og brukes til å fiffe opp sexlivet.

    Kråkeboller har vi flust av langs hele norskekysten, og det er fullt mulig for folk flest å plukke selv. Men det bør skje på vinteren.

    Kråkebollene er ikke giftige, som ofte er tilfellet med blåskjell

    FAKTA
    Verden største leverandør av kråkeboller er Chile. Her blir kråkebollene hentet opp fra havets bunn, for deretter å transporteres ut i verden. Også USA, Canada og Japan er blant hovedleverandørene. Japanerne elsker kråkeboller. Rundt 90 prosent av markedet ligger her. Kråkebollen brukes mye til sushi.

    Den grønne kråkebollen, også kalt Drøbak-kråkebollen, er best egnet for kommersialisering. Det er denne kråkebollen som produseres på Finnøy. Både hann- og hunn kråkebollen lager gonaden, som er den eneste spiselige delen av det taggete sjødyret. Kråkebollen har verken hjerne eller hjerte. Den har en tarm som fordøyer maten, og et kjønnsorgan til formering.

    For hvert ledd i næringskjeden forsvinner cirka 90 % av energien. Det betyr at man kan produsere mat lavt i næringskjeden uten å overbeskatte havets ressurser. Kråkebollen lever av alger (lavest i næringskjeden) og knapphet på fisk i havet vil derfor ikke ha noen betydning for fôrtilgangen.

    OPPSKRIFTER
    Kråkebolle naturell

    Klipp eller skjær over toppen, spis gonaden med en teskje, drypp over litt sitron om du liker det. Nyt den med masse god champagne, og husk at det er dobbelt så mye afrodisiakum i en kråkebollegonade som i en østers….

    Rå kveiteskiver med Finnøy-kråkebolle vinaigrette
    Til 4 personer

    220 g renskåret Sterling kveitefilet, i tynne skiver

    Vinaigrette:
    1 ss limejuice, ferskpresset
    3 ss jomfru olivenolje
    1 finkuttet sjalottløk
    2 snacksagurker fra Jæren, i små biter
    gonade fra 4 kråkeboller fra Finnøy
    kjørvelblader til pynt

    1) Bland sammen alle ingrediensene i vinaigretten utenom kråkebollegonaden.
    2) La det stå i romtemperatur i 10 minutter før du har i gonaden.
    3) Legg rå kveiteskiver på tallerkenen og strø på litt salt.
    4) Legg rikelig av vinaigretten over fisken og pynt med friske kjørvelblader.

    Spis som forrett eller som en romantisk rett med champagne som en god start på kvelden….

    Kråkebolle Royal
    Til 4 personer

    8 kråkeboller

    1) Rens ut gonaden fra kråkebollene.
    2) Ta de peneste skallene du har igjen, vask dem grundig innvendig, bruk gjerne en (ny!) tannbørste.
    3) Sett dem på et bakebrett med havsalt.

    Eggblanding
    2 økologiske egg
    1 økologisk eggeplomme
    1 ss fløte
    Litt Cayennepepper       
    1 ts salt
    4 gonader av kråkebolle, ta de fineste gonadene til siden, de brukes til å toppe eggstanden ved servering.

    1) Bland alt sammen med en visp, hell blandingen i kråkebolleskallene og sett dem i stekeovnen på 120 ºC.
    2) Stek til innholdet blir stivt, cirka 35 minutter.
    3) Legg gonaden som du har spart på toppen av eggstanden, ha en teskje rømme på siden og pynt med litt kjørvel eller gressløk.
    4) Serveres på en liten tallerken eller i en skål. Legg kråkebollen på en seng av havsalt og server gjerne en toast ved siden av.

    Pannestekt kveite med kråkebollegonade
    Til 4 personer

    600 g Sterling kveite, i beinfrie serveringsstykker
    Salt
    Solsikkeolje
    Usaltet smør
    Noen limebåter

    1) Ha olje, smør og lime i pannen og stek kveitestykkene på den ene siden i tre minutter.
    2) Snu fiskestykkene, ta pannen av varmen og øs over stekefettet med en skje.
    3) La fisken steke et par minutter til, avhenging av størrelsen på fiskestykkene.

    Viktig: Kveita er klar når kjernetemperaturen er på 52 ºC. Steker den for lenge blir den tørr, det skjer ofte.

    Grønnsaker
    ½ brokkoli
    ½ purreløk
    1 gulrot
    Salt
    Vann
    Litt smør

    1) Kutt brokkoli i små buketter, purreløk i små ringer og gulrot i staver og skyll dem godt i kaldt vann.
    2) Kok grønnsakene i litt saltet vann, start med gulroten, den krever lengst tid.
    3) Etter 3 minutter har du i brokkoli og purreløk, kok alt i et minutt til før du rører inn 1 spiseskje smør for å få en fin farge og ekstra smak på grønnsakene.

    Saus
    5 dl tørr hvitvin
    1 sjalottløk, finkuttet
    10 hele sorte pepperkorn
    2 laurbærblad
    250 usaltet smør
    Cayennepepper
    Gonade fra 8 kråkeboller, renset

    1) Alt kokes opp og reduseres til halvparten.
    2) La det småkoke og pisk deretter inn smøret litt etter litt.
    3) Det er viktig at du pisker hele tiden og at det koker mens du gjør det.

    Viktig: Denne sausen krever at du følger nøye med. Når du har pisket inn alt smøret så smaker du til med litt salt, litt Cayennepepper og gonaden. Hold sausen varm, men den må for all del ikke koke etter at gonaden er tilsatt.

    4) Legg opp grønnsakene på tallerkenen, ha på fisk og saus og pynt gjerne med litt gressløk og en dæsj gonade.

  • Vin i fåreklær

    Lammevin kan være så dyrt som helst – men trenger ikke være det.

    Nord for Eden

    – Smak, sier Sten Pedersen og slår ut hendene for å vise at jeg kan forsyne meg med hva jeg vil fra den frodige hagen.