I asiatiske land utgjør forskjellige tangarter hele ti prosent av kostholdet, mens her i Norden ser vi på havets "planter" mer som ekle og irriterende enn det de er; nyttevekster. Tang tilhører ikke plantefamilien, men er store alger som nesten uansett hva du gjør med dem, beholder sine sunne stoffer. Tang er skikkelig hjernemat, en typisk nordisk råvare som det er på høy tid å løfte opp av vannet og inn på kjøkkenet. 

Tørking av tang

Å tørke tang på varme sommerdager er ingen sak. Heng det du har sanket luftig i solen eller legg den på varmt svaberg. I løpet av et par dager er den tørr nok til at du kan kjøre den i en kjøkkenmaskin eller støte den i en morter til du får et fint mel som du kan putte på glass og oppbevare i minst ett år. Er sommeren våt, eller du vil sanke tang på andre tider av året, kan du tørke tang i stekeovnen på 40-50 grader med døren på gløtt ett par timer. Pass på at du ikke tørker den for hardt eller for lenge, da kan den bli bitter.

Du kan tørke alle typer tang og bruke det som smaktilsetting i supper og sauser. Et lite dryss tarepulver erstatter ferdigkjøpt krydder og inneholder dessuten sunne mineraler og sporstoffer. Tarepulveret blir salt, så ofte behøver du mindre salt i eller på maten når du lager ditt eget "tare-salt." Det kan også brukes til panering av fisk eller annen sjømat.


Søl, tørket, inneholder mye smak og næring, den egner seg godt til små stykker som etter at den er tørket kan frityrsteke som snacks, eller som pulver.

Butare finner du mest langs svaberg og klipper som er mye utsatt for bølger. Den er lang og grønn og hvis du snorkler etter den og får den opp hel fra der den er festet, får du med de små bladene nederst på stilken. Disse er søte og gode og minner om - og kan brukes som sukkererter.

Hele algen kan brukes, men bladene og stilken er såpass forskjellige at de bør tilberedes hver for seg. Stilken er god som hakket og rå i salater, hovedbladene kan tørkes. Bløtlegges de senere kan du dampkoke dem med smør og sitron – deilig!

Sukkertare er i familie med stortare og fingertare – kjennetegnet er tykk stilk som går ut i fingre eller bølgete blader. Helt ytterst mot havet, på værutsatte klipper og øyer finner vi disse i så store mengder at det nesten er utenkelig at de kan brukes til noe fornuftig. Men det kan de! Du kan pakke inn fisk i dette, tørket kan den stekes i olje, den kan marineres i soya og honning og tørkes og bli til tarepulver.

Taren inneholder naturlig glutamat som vi ellers kjenner fra smaksforsterkere for "Aromat". Sukkertare er – som navnet sier – søtligere enn de andre og inneholder mye av sukkertypen mannitol. Disse siste typene inneholder også mer jod enn annen tare. Mens det i Kina produseres om lag 10 millioner tonn med en nær slektning av vår tare, har vi ingen tradisjon for å bruke denne her. 

Blæretang og grisetang er kanskje de ser mest av rundt holmer og brygger der vi dypper oss om sommeren. Som navner sier har denne vært brukt som dyrefôr, men er absolutt også brukelig som menneskefôr. Best er unge eksemplarer om våren, eller de ytterste skuddene senere på sommeren.

Du kan med hell koke dem møre i 15-20 minutter og bruke dem i en fiskesuppe. Kan også tørkes. Smarte hageeiere legger tang rundt rosene sine på høsten, eller tilfører komposten sin litt tang. Blæretang bør ikke spises rå, da kan du få litt magetrøbbel – men kokt er den en fin basis for kraft eller i bunnen av en gryte hvis du damper fisk. I Irland, Frankrike og Danmark bruker de ganske mye tang i matlagingen. Nå er det vår tur!